Møte 23. sep. - Sveinung Rotevatn om sperregrensen
«Enkeltmennesket i valg og nominasjon / Hva skjer når et parti går under sperregrensen?»
Sveinung Rotevatn delte foredraget inn i 3 tema:
1. Hvorfor kom Venstre under sperregrensen (fikk 3,7% av stemmene).
Venstre hadde et stort problem, nemlig regjeringsspørsmålet. I år ble dette vanskelig og hadde bl.a. sammenheng med følgende:
· Aksjeskandalen til Erna Solberg og Sindre Finnes.
· Frp sin voldsomme vekst.
· Arbeiderpartiet begynte å gjøre en del ting riktig. Senterpartiet ble skviset ut av regjeringen. Stoltenberg ble finansminister. Donald Trump ble president, og mange søkte mot sentrum / venstresiden som opplevdes trygt. Videre fjernet regjeringen en del problemsaker av agendaen; helsekøer – forslag om skatteforlik – endret skolepolitikk.
Venstre håndterte ikke disse spørsmålene så godt, og fikk ikke frem sin egen politikk. Dette har sammenheng med at valgkampen handler lite om saker, og at det er for politisk debatt i mediene.
Rotevatn viste også til at Gaza-saken var ikke så gunstig for samarbeidet på borgerlig side, og at formueskatten fikk for stor plass.
2. Hva skjer når et parti kommer under sperregrensen?
Partiet mister en andel utjevningsmandatene. (Det er 19 mandat som fordeles),
Ved dette valget fikk Venstre kun 3 mandat: 2 i Oslo og 1 i Akershus.
Dette har bl.a. konsekvenser for følgende:
· Økonomi. Støtte tildeles i forhold til antallet Stortingsrepresentanter. Staben må reduseres, både i Stortinget og i partiet.
· Partiet får ikke plass i så mange komiteer.
· Partiet får mindre taletid i Stortinget.
3. Hvordan er det som enkeltmenneske å stå i en slik prosess.
Rotevatn fortalte at det for en person å stille til stortingsvalg, er det tøffeste og mest krevende prosess, og hardt personlig press. Dette både når det gjelder nominasjonsprosessen internt i partiet, og i selve valgkampen. Han fortalte at når man mister plassen på Stortinget så skjer bl.a. følgende:
· Man har 3 dager på å flytte ut av pendler-leiligheten.
· Siste lønnsdag er 30.09. Etter dette er det en viss økonomisk støtte i en overgangsperiode.
· Mange praktiske forhold må ordnes.
· Man er jobbsøker. Dette kan særlig være krevende for personer som er litt opp i årene og som har vært lenge på Stortinget.
Rotevatn fortalte at han ser på tiden på Stortinget som et privilegium. Han har vært på Stortinget i 8 år og 4 år i regjering. Han har hatt anledning til å ta viktige beslutninger som har konsekvenser for mange. Det har vært mange gode opplevelser, og han har fått en stor breddekunnskap. Jobb-hverdagen har gitt stor mening.
Referent: Tore Johan Smidt